Det hele begynte i sofakroken hos min farmor en gang i løpet av 2013. Min farmor var en reser på både strikking, sy og brodering. Jeg hadde tidenes læremester i familien, og lite visste jeg da at dette skulle bli et så sterk bånd i mellom oss, samtidig som en hobby som virkelig ga meg glede og inspirasjon i hverdagen.
Jeg mener å huske Skappelgenseren som mitt første prosjekt. Lite visste jeg om strikkefashet, garn kvaliteter, eller i det hele tatt hvordan man skulle legge opp masker. Etter utallige timer i sofakroken hos farmor, ble plutselig frustrasjon og irritasjon byttet ut med mestringsfølelse og glede. - Til tross for at skappelgenseren kanskje ikke var mitt fineste prosjekt, så var det et fullført prosjekt! Og det var noe som ga mersmak.
I 2018 flyttet jeg til Oslo. Plutselig florerte det av strikkebutikker på hvert hjørne! Det var nye mennesker og nye inntrykk som fikk inspirasjonen til å boble i meg. Men, farmor bodde nå lengre unna, og det var derfor ikke like lett å få hjelp når jeg enten sto fast, eller hadde gjort en feil i prosjektet mitt. Og her skjedde det noe!
Jeg var heldig som hadde hatt en læremester i flere år, samtidig hadde jeg godt av å bryne hodet mitt mer på egenhånd. Plutselig forsto jeg enklere oppskrifter, sammensettingen og hvordan det hele fungerte i praksis. - og selvfølgelig, jeg kunne alltids ringe farmor ! noe jeg til stadighet gjør.
2021 begynte jeg å lage mine egne oppskrifter, og ikke minst, håndfarget garn. Denne kreative prosessen har gitt meg mye hodebry, men så uendelig mye glede og mer kreativitet. For meg føles det viktig å kunne utarbeide noe nytt med noe gammelt. En gammel, gammel hobby som strikking kan utvikles til noe moderne og tidsriktig!
Jeg håper jeg kan bidra til å spre strikkeglede, kreativitet, og være en del av mestringsfølelsen til flere ! Akkurat slik som min farmor har vært for meg.